Jeg så en video hvor Billy Carson, forfatter av «The Emerald Tablets» og ekspert på «Space programs,» snakket om solformørkelsen som skjedde den 8. april 2024, fra et vitenskapelig ståsted. Jeg opplever solformørkelser som svært vakre, og syns også det er spennende å høre om årsaken til at de oppstår. Det vil jeg overlate til Billy Carson å si noe om. Videoen er under innlegget, hvis du er interessert i å se den.
Det som jeg finner mest interessant av det han sier, er når han kobler solformørkelse til menneskets skygger. Jeg er kjent med begrepet, men for de som ikke er, vil jeg si litt om hva det innebærer. Konseptet om skyggen handler om deler av oss sjøl som vi undertrykker eller ikke vil se. I psykologien snakker de om at vi har både en bevisst del og en ubevisst del i oss. Den bevisste delen er vi kjent med, mens den ubevisste delen ligger i mørket.
Skyggen befinner seg i det ubevisste, og omfatter aspekter av oss sjøl som vi ikke kjenner til, fordi vi har mange grunner for å la det være ukjent. Det kan være vondt og smertefullt, eller fryktsomt, men også skummelt, fordi skyggen har både positive og negative kvaliteter i seg. Jeg kan gi eksempler fra mitt eget liv.
Da jeg var med i 17 mai tog for 2 år tilbake, er det politiet jeg husker best. De truet med å gi oss bøter, fordi vi gikk i tog. Da vi gikk oppover mot slottet, hadde de stilt seg ved veien opp til slottet, og hindret oss fra å gå opp der, som om vi var terrorister. De stod der med sine maktuniformer og hvite masker foran ansiktet. Politiet er bare vanlige mennesker som oss, men får de en uniform på seg, da skjer det noe med dem som ikke er så bra. Det er også lettere å utføre handlinger mot folket når man kan gjemme seg bak masker, og skaper en distanse til de man skal vokte over.
Seinere ble jeg med på vaksineaksjon på Tøyen, og ble tauet inn av politiet i svartemarja. Oppvåkningen begynte i 17 mai toget, og etter aksjonen, kom den ut i full blomst. Da jeg var ei lita jente, fikk jeg ofte høre at lensmannen ville komme å ta meg hvis jeg var slem. Det virket egentlig helt uskyldig, for han kom jo aldri, men allikevel la det seg et sted inni meg, frykten og redselen for å bli henta av lensmannen, og som alltid har vært der. Det var først når jeg fikk disse opplevelsene i voksen alder, at frykten og redselen for politiet kom opp på overflaten. Jeg så hvor redd jeg var for dem. Hver gang jeg så en politi i uniform, begynte jeg automatisk å skjelve. Dette la jeg ikke merke til før, men nå ble det svært synlig for meg.
Etter hvert fikk jeg gjort en del skygge-arbeid, som jeg kaller det. Er man bevisst på hva man er redd for, er det også mulig å gjøre noe med den redselen, sånn at den ikke tar så stor plass. Jeg fikk også nye innsikter om politiet, og kaller det for å bli opplyst. Politiet har ikke endra på seg, men mine holdninger til dem har definitivt fått en oppgradering.
Jeg kan be dem om å la være å gå med uniformer, for å gjøre dem mere menneskelige i kontakt med dem de skal hjelpe, men de vil nok ikke høre på meg. Derfor handler det mere om hva jeg gjør med det. Jeg kan ikke forandre andre, men jeg kan forandre meg sjøl, og håpe at det vil påvirke andres handlinger på en positiv måte.
I disse oppvåkningstider har vi store muligheter for å gjøre skygge-arbeid, hvis vi ønsker, men i vårt eget tempo. Jeg syns det er vanskelig, at mange bruker så lang tid, og jeg kan se den samme utålmodigheten i andre, men når alt kommer til alt så har vi bare ansvar for oss sjøl. Vi har vår egen vei å gå, og den er ulik fra andres.
Billy Carson sier: «People are putting the burden for someone else’s journey/enlightenment on themselves.»
Kanskje vi bare skal slutte med det, og bli fri. Hva tror du?
Kilde:
