Er bibelen kun en eventyrbok?

Jeg har etter hvert begynt å forstå hvorfor jeg aldri har omfavnet kristendommen helt og fullt. Det var alltid tegn, som at presten aldri ga noen som helst mening, Jesus som henger på korset og ser ned på meg med de lidende øynene, og ikke minst de grusomt ubehagelige benkene i kirka som vi blir tvunget til å sitte på, osv. osv. Av den grunn alene, altså de harde benkene, forbinder jeg kirka og forkynning av kristendommen med lidelse. Hver eneste gudstjeneste, dåp, konfirmasjon, bryllup, eller andre type arrangementer i kirka, har vært en lidelse fra jeg kommer til jeg går, og jeg overdriver absolutt ikke.

Etter å ha lyttet til Billy Carson, som har 4biddenknowledge, og virker til å være faktaorientert, begynner ting så smått å demre for meg. Mine mistanker om hvorfor vi har kirker spredt rundt i hele landet, og forkynning av religionen som vi kaller for kristendom, blir bekreftet gjennom andre som har gjort mange dypdykk i vår historie. Jeg har fortsatt mye å lære, men takket være disse menneskene, som har tatt seg tid til å gjøre ordentlig Research, så kan jeg ta til meg deres kunnskaper og ekspandere min viten.

Nå skal jeg komme med en del tanker om religion og om bibelen, som vil oppleves kontroversielle, men det er også min oppriktige mening.

Jeg tror på en skaper av alt som er, av universet, av multiverset, men denne skaperen finnes ikke hverken i bibelen, Koranen, Tora, Talmud, eller hva som helst andre religiøse skrifter. Min skaper kan befinne seg hvor som helst, i naturen, på trikken, hjemme. Min skaper er til stede overalt, og gir meg en god følelse. Det gjør meg glad, og er akkurat det motsatte av hva jeg opplever om gud fra bibelen.

Min oppfatning, er at bibelen er kun en eventyrbok, hvor oversetterne av den gamle historien vår, har enten misforstått eller med vilje endret tekstene. Det finnes originale skrifter før bibelen kom til, og de stemmer ikke med det som står i bibelen. Av den grunn kan vi ikke kalle bibelen for en faktabok.

Så. hvis skaperen av alt som er, ikke blir omtalt i bibelen, hvem er det vi hører om da? Jo, da må gud i bibelen være en falsk gud. Det er det eneste som gir mening for meg, og det er heller ikke vanskelig å tro på det utsagnet, etter at jeg er blitt gjort oppmerksom på hva gud i bibelen er i stand til, som er det rene helvete på jord.

Gud er direkte ansvarlig for mange massemord, voldtekter, plyndring, slaveri, misbruk av barn og drap, for ikke å nevne drap av ufødte barn. Et eksempel er «God orders the destruction of 60 cities so that the Israelites can live there. He orders the killing of all the men, women, and children of each city, and the looting of all value (Deuteronomy 3).

Hva skjer i Israel? Palestinerne blir frastjålet alt av verdi og ressurser som de trenger for å klare seg, og får nådigst bo på en liten flekk i Israel, som de har kalt for Gaza, kontrollert og overvåket 24/7. Gaza er «modern days Hunger Games.» De som ikke overlever på grunn av en staga hungersnød eller tap av liv, slåss for å forsørge sin familie, fordi det er ikke nok til alle. Palestinerne dyrker ikke den riktige gud’en, så derfor kan de drepes, i Guds navn.

Gud gir grønt lys for å drepe og myrde gjennom bibelen, en bok som er skrevet av fysiske menn av kjøtt og blod. Det er vel ingen som har mistet livet mere enn på grunn av religiøse årsaker, som setter lys på hvor dødelig religion er. Den er direkte giftig. Noen av oss tror at de har retten til å drepe andre, fordi de er bedre enn andre. Tenk på de 144 000 menneskene som mener de har billett til himmelen, fordi de tror de er bedre enn alle andre, fordi det står i bibelen. Vi andre er bare søppel, og helt ubrukelige. Vi kan drepes i guds navn.

Carson kaller det som skjer i Israel for «The promised Scam,» Ikke «The Promised land,» men «The promised Scam.» Jeg er enig med han. Israelere mener de er «The Chosen Ones by God,» og tror de er bedre enn alle andre. De dreper palestinere, og stjeler deres landområder og hjem, fordi de føler seg berettiget til å gjøre det. En sånn holdning fører til «divide and conquer, racism, divisiveness, power and control,» akkurat det samme som vi opplever i Norge.

Så lenge vi gir de 1 % som styrer og kontrollerer oss, lov til å fortsette med dette, så vil det aldri bli slutt på splittelser, krig, og rasisme. Hvis de ber deg om å sende dine barn til fronten i Ukraina, vit at du blir lurt. Ville de ha sendt sine egne barn? Nei! De vil ikke slåss eller ofre sine egne, men de ofrer gjerne deg, fordi du i deres øyne er totalt verdiløs. De er en liten gruppe av mennesker, som sitter på toppen av pyramiden, og ser ned på deg. De er opptatt av makt, penger, landområder, ressurser, kontroll og overvåkning, og du er den som skal gi alt dette til dem, som en simpel slave.

Hva kan vi gjøre med dette? Jo, vi kan si nei! Vi kan trekke oss ut av det skitne spillet deres, og nekte å være med. Vi kan si nei til å krige, til å sende våpen, og til å ofre våre barn. Det er ikke din krig, men deres. Hvorfor skal du ofre alt for grådige maktmennesker, som ser på deg som totalt verdiløs?

Vi kan si nei når skolen eller arbeidsplasser legger opp til splittelser og hat til hverandre, eller når mainstream media sensurerer, forfølger, driver hersketeknikker og lager drittpakker av visse type mennesker i samfunnet. Vi kan si nei når politikerne ødelegger landet vårt, og gjør alt verre for oss. Husk at vi er folket, og er mange flere enn dem. Det er vi som sitter med makten, men da må vi forene oss mot de grådige kreftene som spiller seg ut rett foran øynene våre.

Men, ikke en eneste gang må vi tro at vi er bedre enn noen andre, for det er det som splitter oss, og gjør noen mere berettiget enn andre, til å herske over, stjele fra, tråkke ned andre og endatil drepe hverandre. Vi er alle like verdige, hvorav ingen er bedre enn noen.

Om Tove

Jeg heter Tove og er ei dame som kommer fra Fræna Kommune i Møre og Romsdal. Jeg bor for tiden i Bærum.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *