Det er mye som skjer for tia, og mye som kommer opp av grums. Som er bra, for da kan vi faktisk gjøre noe med det. I uke 25 2022 førte Inger-Mari Eidsvik og Merete Nesset, ved hjelp av ICJ-Norge, en sak i Oslo Tingrett mot staten ved Helse- og omsorgsdepartementet med påstand om menneskerettighetsbrudd ved gjennomføring av tvungent psykisk helsevern (tvangsmedisinering, isolering og beltelegging). Disse to kvinnene er overlevere og har tvangserfaring fra 1988-2016 i psykisk helsevern. Det er første gang staten innklages for menneskerettighetsbrudd i forbindelse med psykiatrisk tvangshandling i Norge.
Utdrag fra artikkel på madinnorway.org «Overlevere av tvangspsykiatri saksøker staten:»
«Psykiatri- og rettsvernutvalget i ICJ-Norge har opprettet en pro bono-gruppe for menneskerettighetssaker knyttet til bruk av tvang i psykisk helsevern. Advokatene som bistår Eidsvik og Nesset i deres saker, er tilknyttet denne pro bono-gruppen. ICJ-Norge er den norske avdelingen av International Commission of Jurists (ICJ), en NGO med sekretariat i Geneve.»
Visste du at det ikke er noen hjemmel i lova for å få erstatning for brudd på menneskerettighetene i psykiatrien? Stine Moen er advokat MNA i Føniks advokater, og en av dem som har engasjert seg i Nesset og Eidsviks sak. Hun sier at «Den største juridiske utfordringen er at man i norsk rett krever hjemmel i lov for å få erstatning. Hjemmelen finnes ikke i dag.»
Jeg spør et åpenbart spørsmål: Hvorfor er det ikke blitt utforma en hjemmel for å ivareta de som blir urettmessig behandla i psykiatrien? Ville det ikke være en smal sak å gjøre det, hvis de virkelig hadde den behandledes helse som øverste proritet? Eller kan vi mistenke de for at de faktisk ikke er opptatt av det? For akkurat det kan det virke som. Det er flere faktorer som viser at de har større interesse av profitt, enn av å hegne om de som havner under deres tak.
Et av dem er at det er svært vanskelig å kreve erstatning i etterkant for brudd på EMK (Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen) da det ikke finnes en hjemmel for dette. Den tradisjonelle erstatningsretten er heller ikke dekkende for hva staten forplikter seg til å gjøre overfor de som blir utsatt for urett. Staten sparer med dette millioner, fordi de slipper å betale erstatning.
Ved å unnlate å gjøre sin plikt, legger staten opp til at de som blir tvangsbehandla sitter inne med at de ikke har rett på noe som helst fra staten. Tap av jobb og inntekt, mentale og følelsesmessige komplikasjoner og utfordringer pga. tvangsmedisinering, beltelegging og isolering, må de ta ansvar for sjøl. Det legges en tung byrde på tvangsbehandlende som er urettmessig i seg sjøl.
De eneste som ser ut til å profitere på denne tvangsbehandlingsgalskapen er derfor staten, og leger og psykiatere som får prosenter av salg av legemidler, noe som i seg sjøl gjør dem inhabile til å ta viktige avgjørelser om andres liv. Men sånn tenker ikke hverken staten, leger eller psykiatere. De tenker ikke på hva som er bra for hvert enkelt individ. Her råder desverre kynismen i stor grad, og det er derfor jeg ser med stor interesse på denne saken. I første omgang skal det avgjøres om sakene har rettslig interesse, om de er for gamle, og om sakene skal prøves samlet eller hver for seg. For de som er interessert i å følge rettssaken, så skjer den altså i uke 25 i Oslo Tingrett. Det er satt av tre dager fra og med 20. juni, med en dag i reserve. Saken føres for åpen rett.
Merete Nesset, en av saksøkerne, sier at hun ønsker at de som kommer etter henne skal slippe å gå gjennom det helvete hun har vært igjennom. Hun er en forkjemper for «at enhver i det minste skal få anledning til å reservere seg mot tvangsmedisinering gjennom juridisk bindende forhåndserklæringer.»
Hun mener at behovet for en radikal endring er størst på de lukkede sengepostene i akuttpsykiatrien, hvor tia har stått stille. Det er mennesker med psykoseproblematikk som ikke får den hjelpen de behøver. De blir «marginalisert, diskriminert og til dels særdeles misforstått gruppe.»
Hun er sliten og lei av å kjempe forgjeves for en mere human tilnærming til hjelp for det de måtte streve med. «Vi trenger en dom på at psykiatrisk tvangsmedisinering er forbudt.»
Hvem er det som blir vurdert psykotisk av legene?
Det syns jeg er et veldig interessant spørsmål.
Jeg kjenner ikke hverken Merete Nesset eller Inger-Mari Eidsvik, og aner ingenting om årsaken til at de havna i psykiatrien. Men jeg har grunner for å tro at det finnes mennesker som har kommet dit, fordi de er blitt vurdert psykotisk av leger. Ikke fordi de virkelig er sinnsforvirra, men fordi de oppleves som en trussel for myndighetene.
Faktisk er det slik at hvis legen din mener at du ikke møter kravene til en lydig borger av Norge, at du f.eks ikke vil vaksinere deg, at du er en aksjonist og formidler av en annen sannhet enn den som gagner staten, så kan legene påstå at du har tegn på at du er psykotisk.
Betegnelsen på psykose fra Felleskatalogen er følgende:
«Psykoser (sinnssykdommer) er psykiske lidelser hvor pasientens oppfattelse av virkeligheten er svært forstyrret.»
Jeg syns den beskrivelsen er ganske treffende på våkne mennesker i dag, som aksjonerer mot statens politikk med tanke på bruken av mRNA vaksiner, krigen i Ukraina, klimakrisen, «Det grønne skiftet» osv. osv. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg fikk høre, at jeg måtte legges inn på psykiatrien pga mine meninger. Det kan virke som om mange er indoktrinerte til å mene at de som ikke adlyder staten må tvangsinnlegges. Det er tragisk i seg sjøl, men det er jo en grunn for at tvangsbehandlingsgalskapen bare fortsetter. Når majoriteten ikke forsvarer alles rett til å si hva en mener, men er lydige overfor den mektige staten, så kan vi ikke forvente at galskapen får en slutt.
Jeg vil avslutte med to utdrag fra artikkelen, hvor Merete Nesset beskriver det verste hun har opplevd som tvangserfarer, og deretter Inger-Mari Eidsvik som forteller hvordan det oppleves å være redd for psykisk helsevern:
-Det er umulig å rangere. Å bli skilt fra min nyfødte datter i fem måneder mens jeg satt neddopa, siklende og livredd i et hjørne på akuttavdelingen på Vinderen, og etterpå hvileløst travende i korridorene på intermediær avdeling da de la på et nevroleptikum til, og enda ett. Å bli sykdomsforklart og ansett som «alvorlig sinnslidende» med behov for livslang medisinering – når alt jeg trengte, var å få hvile ut og ha noen vettuge folk å snakke med om krisa jeg befant meg i. Å bli sperra inne i et nakent rom uten stimuli av noen art. Å bli ignorert med overlegg av ansatte som ble satt til å vokte døra på skjerma. Å bli lagt i gulvet av fire mann mens den femte trakk ned buksa mi og stakk en sprøyte i rumpa på meg. Å bli lagt i belter, for deretter attpåtil å få en sprøyte beroligende og sovemedisin satt i låret. Å bli hersa med, korrigert, håna og latterliggjort av ansatte. Å være maktesløst vitne til at medpasienter fikk samme «behandling». At alt dette bare fortsetter; at tvangsbehandlingsgalskapen aldri tar slutt. At medmennesker utsettes for alt jeg har nevnt over hver eneste dag bak lukkede dører. Og vissheten om at jeg er sjanseløs dersom en overlege bestemmer at sjela mi skal voldtas på ny, med medikamenter jeg aldri har hatt nytte av, men som tvert imot har påført meg store skader og dype traumer. Ja, så skada ble jeg at jeg ikke har makta å stå i ordinært arbeid siden årtusenskiftet. Tap av karriere. Store økonomiske tap. Summen av alt jeg har nevnt her er det verste.
Utdrag av Inger-Mari Eidsviks beskrivelser for hvordan hun opplever den «allmektige velferdsstaten:»
-Det er overmedisinering, at eg skal døy som følgje av nevroleptika, eg er redd, eller at eg skal bli kognitivt skada av nevroleptika. Psykosar i seg sjølve trur eg ikkje skadar.
La oss håpe at ICJ-Norge vil bane veien for at staten fra nå av vil se sitt ansvar bevisst, og la oss få i gang en debatt om menneskerettigheter i psykiatrien!
Kilder:
Beskrivelse på psykose:
https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/psykoser
Overlevere av tvangspsykiatri saksøker staten:
https://www.madinnorway.org/2022/06/overlevere-av-tvangspsykiatri-saksoker-staten/?fbclid=IwAR2eYonAeKL-eD2dMDq0Fj23KZ-jvCPpfemq04mp_p6EA8-46rb1H22Njt8
